Om voldtekt

- Hva er voldtekt?

Voldtekt og andre seksuelle overgrep innebærer å bli tvunget eller presset til å gjøre noe seksuelt mot egen vilje, eller at man er ute av stand til å motsette seg handlingen. Dette er en alvorlig kriminell handling, som er straffbar. Voldtekt er en alvorlig krenkelse av ens personlige integritet, frihet og grenser.

Å utføre seksuelle handlinger med en person som er i en sårbar tilstand er også voldtekt. Spesielt sårbar tilstand kan eksempelvis være om man er ruset eller har en funksjonshemming eller sykdom. Dette kan gjøre at man ikke klarer å forsvare seg eller å si nei.

Det spiller ingen rolle om gjerningspersonen er ukjent, venn, familie, ektefelle eller signifikante andre. Ingen har rett til å gjøre noe med kroppen din om du ikke har samtykket. Uavhengig av kjønn, identitet eller bakgrunn kan man bli utsatt.

Uansett omstendigheter, så er ansvaret for en voldtekt alltid hos gjerningspersonen. Det spiller ingen rolle om du ønsket å ha sex fra begynnelsen, men deretter angret deg, eller hvis du har hatt sex med personen før. Det spiller heller ingen rolle om du ikke skrek, viste motstand eller forsøkte å flykte fra situasjonen. Voldtekt er aldri din feil eller skyld.

Vi tror deg-stiftelsen henviser til hjelpetilbud og kan også i enkelte tilfeller bistå i prosessen underveis eller i etterkant av hendelsen.

Seksuelle handlinger skal være frivillige, og aldri mot ens egen vilje.

  • Seksuallovbrudd er regulert i straffelovens kapittel 26. Nedenfor vises de aktuelle bestemmelsene.

- Hva er et seksuelt overgrep?

Alle seksuelle handlinger som begås mot din vilje, er seksuelle overgrep. 

Det er du, og ingen andre som bestemmer hva som er mot din vilje. Du eier din kropp og seksualitet, og ingen har rett til å krenke deg. Seksuelle overgrep kan være svært forskjellig, og oppleves på ulike måter. Overgrep kan også være virtuelle. Eksempel på dette er via sosiale medier, internett, bilder eller film.

Et seksuelt overgrep kan for eksempel være når noen berører kroppen mot egen vilje, eller at noen ser på eller snakker på en måte som oppleves ubehagelig. Det kan også være at man er tvunget til å være vitne til seksuelle handlinger. Det er også et seksuelt overgrep hvis noen bruker makten sin feil, så en person får ulemper og må stille opp på seksuelle handlinger.

Behøver du å sette ord på hva som har skjedd med deg? Vi tror deg-stiftelsen henviser til hjelpetilbud og kan også i enkelte tilfeller bistå i prosessen underveis eller i etterkant av hendelsen.

- Hva sier straffeloven?

Kapittel 26. Seksuallovbrudd

§ 291. Voldtekt

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. 

§ 292. Minstestraff for voldtekt til samleie mv.

Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet

a) innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b) innføring av penis i fornærmedes munn,
c) innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d) dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang. 


§ 293. Grov voldtekt

Grov voldtekt straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.

Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på om

a) den er begått av flere i fellesskap,
b) den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller
c) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.

§ 294. Grovt uaktsom voldtekt

Grovt uaktsom voldtekt straffes med fengsel inntil 6 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 10 år.

§ 295. Misbruk av overmaktsforhold og lignende

Med fengsel inntil 6 år straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang, eller får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv ved

a) misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, eller
b) å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming dersom forholdet ikke rammes av § 291, eller
c) å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon.

På samme måte straffes den som ved forhold som nevnt i første ledd bokstav a til c får noen til å ha seksuell omgang med hverandre.

§ 296. Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon

Med fengsel inntil 6 år straffes den som

a) har seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barnevernet, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt,
b) får noen som han står i et forhold til som nevnt i bokstav a til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller til å ha seksuell omgang med hverandre, eller
c) skaffer en annen seksuell omgang med noen som han står i et forhold til som nevnt i bokstav a.

§ 297. Seksuell handling uten samtykke

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det.

§ 298. Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

a) på offentlig sted, eller
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.

§ 299. Voldtekt av barn under 14 år

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a) har seksuell omgang med barn under 14 år,
b) får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, eller
c) foretar kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år.

§ 300. Minstestraff for voldtekt til samleie av barn under 14 år

Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 299 omfattet

a) innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b) innføring av penis i fornærmedes munn,
c) innføring av gjenstander i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d) innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.

§ 301. Grov voldtekt av barn under 14 år

Grov voldtekt av barn under 14 år straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.

Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på

a) om den er begått av flere i fellesskap,
b) om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
c) den fornærmedes alder på handlingstidspunktet,
d) om det har skjedd gjentatte overgrep, eller
e) om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.

§ 302. Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

Den som har seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år, hvis ikke forholdet også rammes av andre bestemmelser. På samme måte straffes den som får et barn mellom 14 og 16 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

§ 303. Grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år

Grov overtredelse av § 302 straffes med fengsel inntil 15 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 299 eller 302.

Ved avgjørelsen av om overtredelsen av § 302 er grov skal det særlig legges vekt på om

a) handlingen er begått av flere i fellesskap,
b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller
c) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.

§ 304. Seksuell handling med barn under 16 år

Den som foretar seksuell handling med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år, hvis forholdet ikke rammes av § 299.

§ 305. Seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som

a) i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år.
b) tvinger eller forleder et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, med mindre forholdet rammes av strengere bestemmelser.

§ 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

§ 307. Krav til aktsomhet om barnets alder

For bestemmelsene i §§ 299-306 fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet. For bestemmelsene i § 295 bokstav c og §§ 309 og 310 fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte kan klandres for sin uvitenhet.

§ 308. Mulighet for straffbortfall

Straff etter bestemmelsene i §§ 299-304, § 305 bokstav b annet alternativ og § 306 kan falle bort eller settes under minstestraffen i § 300 dersom de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 309. Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

a) skaffer seg eller en annen seksuell omgang eller handling med en person under 18 år ved å yte eller avtale vederlag,
b) oppnår seksuell omgang eller handling med en person under 18 år ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får en person under 18 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter strengere bestemmelser, er straffen fengsel inntil 3 år.

§ 310. Fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning som seksualiserer barn

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overværer en fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning som seksualiserer barn. Med barn menes person under 18 år.

§ 311. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

a) produserer fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
b) utgir, tilbyr, selger, overlater til en annen, gjør tilgjengelig eller på annen måte søker å utbre fremstillinger som nevnt i bokstav a,
c) anskaffer, innfører eller besitter fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller forsettlig skaffer seg tilgang til slikt materiale,
d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling av fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller
e) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige eller urørlige bilder med seksuelt innhold.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Bestemmelsen rammer ikke fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål. Bestemmelsen gjelder heller ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

§ 312. Incest

Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje eller får vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere.

§ 313. Søskenincest

Med fengsel inntil 1 år straffes den som har seksuell omgang med bror eller søster eller får vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

§ 314. Seksuell omgang mellom andre nærstående

Med fengsel inntil 6 år straffes den som

a) har seksuell omgang med fosterbarn eller stebarn, eller en person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, eller
b) får en person nevnt i bokstav a til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

§ 315. Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon

Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som

a) fremmer andres prostitusjon, eller
b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte.

Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Med prostitusjon menes i denne paragraf at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

§ 316. Kjøp av seksuelle tjenester fra voksne

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som

a) skaffer seg eller en annen seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag,
b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter strengere bestemmelser, er straffen bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 317. Pornografi

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,
b) innfører pornografi med sikte på utbredelse,
c) overlater pornografi til personer under 18 år, eller
d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold.

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

§ 318.Utstillingsforbud

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsøyemed stiller ut bilder av eksplisitt seksualisert karakter, herunder bilder av kjønnsorganer, på en lett synlig måte på

a) offentlig sted,
b) et sted som lett kan iakttas fra offentlig sted, eller
c) utsalgssted.

Bokstav c gjelder ikke for spesialforretninger.

Den som uaktsomt foretar slik handling som nevnt i første ledd, straffes med bot.

Straffansvaret omfatter ikke ekspeditør, betjent eller annen lignende underordnet når overtredelsen vesentlig har vært foranlediget av dennes avhengige stilling til den ervervsdrivende.

§ 319. Plikt til å vurdere rettighetstap

Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter §§ 299, 302, 304 eller 305, skal retten vurdere om rettighetstap etter § 56 skal idømmes.

§ 320. Forholdet til erstatningsansvar for ærekrenkelser

Den som beskylder noen for å ha overtrådt bestemmelser i dette kapitlet kan ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter skadeserstatningsloven § 3-6 a dersom beskyldningene er fremsatt

a) i en anmeldelse, eller
b) av den som hevder å være fornærmet i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen.

Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.

Hva gjør jeg?

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem etter en voldtekt eller et seksuelt overgrep. Her er en oversikt over hvordan du kan gå frem.

- Overgrepsmottak

Enten du ønsker å anmelde eller ikke, så anbefaler vi at du blir undersøkt av lege. Det er viktig å vite om du trenger behandling etter et overgrep. Du kan være påført skader eller blitt smittet av noe. Hos et overgrepsmottak vil du få medisinsk hjelp og veiledning.

Så snart som mulig etter en voldtekt eller et seksuelt overgrep, anbefaler vi deg å bli undersøkt av en lege. Forsøk å unngå å gå på toalettet, pusse tenner eller vaske deg. Om det er mulig beholder du klærne du hadde på deg, legger dem i tørre poser og tar de med. Dette på grunn av eventuell sporsikring.

Du kan dra til overgrepsmottaket selv om du er usikker på om det du har opplevd var et overgrep, og du får hjelp uansett om du ønsker å politianmelde overgrepet eller ikke.

Hvis du ønsker å anmelde, er det spesielt viktig å bli undersøkt. Helst så tidlig som mulig. De tar spesifikke tester for å finne spor av misbruk. Prøvene lagres i to til seks måneder, hvis du ønsker å tenke på om du vil anmelde eller ikke.

Selv om det ideelle er å ta raskt kontakt med overgrepsmottak eller annet helsetilbud, kan du også ta kontakt om det har skjedd tilbake i tid.

Hos overgrepsmottaket kan du få tilbud om:

  • Rask hjelp.
  • Samtale i trygge omgivelser.
  • Medisinsk undersøkelse med tanke på skader, smitte og graviditet.
  • Rettsmedisinsk undersøkelse for sikring av bevis.
  • Hjelp til å kontakte politi.
  • Hjelp, selv om overgrepet har skjedd tilbake i tid.
  • Hjelp til å kontakte bistandsadvokat (gratis) uavhengig av anmeldelse.
  • Informasjon om oppfølgingstilbud, krisesentre og andre hjelpeinstanser.
  • Du kan velge om du vil benytte deg av hele eller deler av tilbudet.

Overgrepsmottaket er et akuttilbud for alle kjønn, både ungdommer og voksne, som har vært utsatt for seksuelle overgrep, voldtekt, voldtektsforsøk og vold i nære relasjoner.

Mottakene tilbyr medisinsk hjelp og rådgivning etter overgrep. Tilbudet er døgnåpent og gratis, uavhengig av politianmeldelse og de har taushetsplikt.

Personene på mottaket har taushetsplikt, og undersøkelsen blir mellom deg og helsepersonellet. Bevismaterialene fra undersøkelsen gis ikke til politiet uten skriftlig samtykke fra deg. Bevisene lagres på mottaket i to til seks måneder.

I Norge finnes det 24 overgrepsmottak. Noen er tilknyttet lokale legevakter, mens andre ved sykehusene.

- Hva gjør de på overgrepsmottaket?

  • Du møter spesialutdannede personer som tar godt vare på deg og snakker med deg.
  • Du får tilbud om undersøkelser, men alt er frivillig.
  • Det kan bli undersøkt om du er påført seksuelt overførbar smitte.
  • Du kan få nødprevensjon som beskytter mot graviditet.
  • Du får hjelp hvis du trenger å snakke med noen om det du har opplevd. Det kan være samtaler med psykolog, sosiolog eller henvisning til videre legebehandling eller andre i hjelpeapparatet.
  • Du får hjelp til å skaffe gratis bistandsadvokat om du ønsker det.
  • Biologiske spor, merker og skader blir undersøkt og dokumentert. Dette er nødvendig for å sikre spor til en eventuell anmeldelse og etterforskning.
  • Du kan få hjelp til å kontakte politiet for en anmeldelse.

Du kan enten ringe til overgrepsmottaket på forhånd, eller møte opp uten noen avtale. Du kan ha med en venn, noen i familien eller en person du har tillit til, hvis du ønsker det.

De som jobber ved overgrepsmottaket er leger, sykepleiere og sosionomer. De ansatte har taushetsplikt og kan derfor ikke dele opplysninger om deg med andre uten at du gir tillatelse til det, eller det er fare for liv og helse.

Hvis det er langt til nærmeste mottak, kan du ringe legevakten 116 117 for å få vite hvor du skal dra. Du trenger ikke henvisning til overgrepsmottaket, og tilbudet er gratis.

- Faglig hjelp etter overgrep

De som blir utsatt for voldtekt kan bli påført en rekke psykiske og fysiske skadevirkninger. De psykiske følgene av en voldtekt er ofte omfattende og langvarige, og kan også gi utslag i kroppslige plager.

Det er viktig å vite at man kan få det bra igjen etter voldtekt. Det aller viktigste er at man har noen å snakke med, slik at man ikke må bære på hendelsen alene.

Det er normalt å få sterke følelsesmessige reaksjoner etter en voldtekt. Dette er normale reaksjoner på en unormal situasjon.

- Anmelde?

Du bestemmer selv om du ønsker å anmelde etter en voldtekt. Noen synes det kan virke vanskelig og krevende, noe som er fullt forståelig. For andre kjennes det nødvendig og viktig. Det kan være en måte å stå opp for seg selv, og markere at du har vært utsatt for en kriminell handling. For mange vil det være nødvendig å anmelde for å legge skylden der den hører hjemme –hos gjerningspersonen.

Det er greit å politianmelde med det samme, men du kan også anmelde selv om det er tilbake i tid. 

En politianmeldelse kan gjøres på politistasjonen, men det er også mulig å gjøre avtale over telefon. Er det en akuttsituasjon som finner sted eller nettopp har skjedd ring 112. Hvis du ønsker å ringe for å avtale politianmeldelse ring 02800 for å bli satt over til rett mottaker. Man kan også møte opp på politivakta/publikumsvakta for første kontakt, uten avtale.

Allerede på det første avhøret, har du rett på advokathjelp. Dette er betalt av staten, så du får den hjelpen du trenger under etterforskningen og eventuell rettssak.

Under 16 år?

- Dette må du vite

Ingen får lov til å ta på deg eller gjøre noe med din kropp, som du synes er ekkelt eller ubehagelig. Ingen får lov til å tvinge eller overtale deg til å gjøre noe du ikke ønsker, med din eller andres kropp. Det spiller ingen rolle om det er en fremmed, venn, forelder, søsken, kjæreste eller en annen. Dette gjelder både hjemme, på skolen og på internett. Det er bare du som bestemmer over din kropp, og hva du vil gjøre med den.

Voksne får aldri ta på barn eller ungdommer på en seksuell måte. Det spiller ingen rolle om du har tatt det første steget, eller om du liker det den voksne gjør med deg. Skjer dette, er det aldri din feil eller ditt ansvar. Det er den voksne som alltid har ansvar.

Har noen tatt på deg, tvunget deg til å ta på noen, eller oppført seg på en måte som du ikke liker? Det er viktig å fortelle det og snakke med noen som du stoler på. Det kan være en du kjenner godt eller en fremmed. Voksne i din nærhet, skal og kan hjelpe deg!

Husk at du aldri skal føle deg ensom, selv om det i blant kan føles slik. Mange har blitt utsatt for det samme, og det finnes hjelp for å få det bra igjen.

- Aldersgrense ved sex

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Denne aldersgrensen er satt for å sikre at voksne ikke skal ha sex med personer under 16 år og for at barn og ungdom ikke skal debutere seksuelt før de er klare for det psykisk og fysisk.

Det er to hovedgrunner til at vi har denne lovbestemmelsen. Den ene er at vi skal beskytte barn og ungdom mot overgrep fra voksne.

Den andre grunnen er at vi skal beskytte barn og ungdom mot å ha sex før de er klare for det fysisk og psykisk. Sex bør være en positiv opplevelse for dem som er involvert. Hvis en eller begge parter ikke er klare for det, eller føler seg presset, kan det være en vond følelsesmessig opplevelse. Sex kan også få alvorlige konsekvenser som graviditet eller kjønnssykdommer dersom man ikke beskytter seg. Regelen er laget for å sikre at man er modne nok til å ta et veloverveid valg, ved at de er sikre på seg selv og har kunnskap om mulige konsekvenser.

Loven sier at straff for seksuell omgang kan falle bort hvis de som har sex er jevnbyrdige i alder og utvikling. Det vil si at ungdommene både må være nær hverandre i alder og i utvikling, både kroppslig og mentalt.

- Dine seksuelle rettigheter

De seksuelle rettighetene er en viktig del av menneskerettighetene som vedtatt av alle verdens land.

  • Du har rett til et godt seksualliv.
  • Det er bare du som bestemmer over din egen kropp.
  • Ingen har rett til å tvinge deg til sex. Det er straffbart i følge norsk lov uansett hva slags forhold det skjer i.
  • Du har rett til et prevensjonsmiddel du føler deg trygg med.
  • Du har rett til god prevensjonsveiledning.
  • Du har rett til gratis svangerskapskontroll.
  • Du har rett til selv å velge lege (legen har taushetsplikt).
  • Du har rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke.
  • Du har rett til hjelp og behandling av seksuelle problemer.
  • Du har rett til gratis diagnose og behandling av seksuelt overførbare sykdommer.
  • Du har rett til gratis behandling hvis du har problemer som følge av omskjæring.
  • Du har rett til å få dekket opptil 100,- for hver tredje måneds forbruk ved kjøp av p-piller og andre hormonelle prevensjonsmidler, hvis du er mellom 16 og 20 år.

Gutt eller mann?

- Kan gutter og menn bli voldtatt?

Dette er et spørsmål vi får ofte, og svaret er utelukkende ja. Gutter og menn opplever også å bli voldtatt og utsatt for seksuelle handlinger mot sin egen vilje. Etter å ha opplevd uønsket seksuelle handlinger, er det lett å tenke eller tro at du er den eneste. Du kan føle deg alene, men sannheten er at det ikke er slik. Minst 5 % gutter og menn i Norge, har vært utsatt for seksualisert vold.

Seksualisert vold trenger ikke å innebære fysisk vold. Overgriperen kan ha et psykologisk overtak, eller være i en maktposisjon som overordnet. Ofte gjør det fysisk vold overflødig. Trusler kan også gjøre at noen opplever å ikke ha noe valg. Overgripere kan være hvem som helst – en ukjent, familiemedlem, en på jobben, i en idrettsforening, i et trossamfunn eller fra en annen sammenheng.

Gutter og menn kan bli utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep av samme kjønn eller andre kjønn.

- Hvor mange gutter og menn er utsatt?

3 av 100 menn i Norge oppgir at de har blitt voldtatt. Det er rundt 80 000 gutter og menn i Norge, men vi frykter at mørketallet er mye høyere.

- Hvordan kan gutter og menn bli voldtatt?

På samme måte som andre kjønn. Seksuelle overgrep mot gutter og menn, er vanligere enn man tror. De kan bli truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger, eller at man er ute av stand til å motsette seg handlingen. 

Symptomene av voldtekt er det samme, uavhengig av kjønn.

- Hjelpetilbud til menn

Det finnes flere hjelpetilbud til menn.

  • SSMM - Senter for seksuelt misbrukte menn. Telefon: 22 42 42 02. Hjemmeside.
  • Reform - Ressurssenter for menn. Telefon 22 34 09 50. Hjemmeside.
  • Utsatt mann. Hjemmeside.

Vi tror deg-stiftelsen er kjønnsnøytralt og til støtte for alle kjønn.

    Til pårørende

    Står du nær noen som har blitt voldtatt eller seksuelt misbrukt?

    Hvis en mor, datter, søster, kjæreste, venn, kollega eller noen andre har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelt overgrep, har du en viktig oppgave. De som blir trodd, respektert og får støtte, er vanligvis bedre rustet til å få det bedre i etterkant av traumet, og komme seg raskere tilbake. Likevel skal du aldri føle som pårørende at hele ansvaret ligger hos deg. Det er forskjellige behov fra person til person. Her er informasjon og noe du kan tenke over, som kan gjøre det lettere for den som står deg nær.

    1. Ikke vær redd for å spørre

    Hvis du mistenker at noen du kjenner er blitt utsatt for et seksuelt overgrep, er det viktig at du bryr deg og lytter. For mange er det vanskelig å fortelle rett ut at man er blitt voldtatt eller at noen har oppført seg på en måte som virker ubehagelig.

    Hvis du mistenker at en person er blitt utsatt for voldtekt eller seksuelt overgrep, kan det oppleves lettere at du spør rett ut. Noen ganger må man spørre flere ganger, for hos noen kan det ligge langt inne å si ordene.

    2. Lytt og tro

    Mange som opplever seksuelle overgrep, legger ofte skylden på seg selv og er usikker på om man blir trodd. Derfor er det viktig at du viser at du tror på det som blir fortalt, og ikke minst viser at det ikke er vedkommende sitt ansvar eller feil, uansett hvordan det har skjedd.

    Man skal aldri stille spørsmål ved personens handling. Ikke still spørsmål som dette: "hva hadde du på deg?", "hvorfor gjorde du det?", "hvorfor var du der?" eller "hvorfor drakk du så mye?". Dette er ikke relevant for de som har blitt utsatt, da handlingen allerede har skjedd. Tvert i mot kan det heller gjøre at de føler mer skyld og skam. Det er aldri den fornærmede sin feil at et sted eller en person ble farlig for dem.

    Den som er utsatt trenger ofte hjelp til å innse at det ikke spiller noen rolle hva hen gjorde da overgrepet fant sted. Det som har skjedd er en kriminell handling, som man selv ikke har skyld i. Vis at det er modig av personen å åpne seg og dele.

    3. Vis at du er der

    Det kan ta lang tid å få det bra etter et seksuelt overgrep, og ofte medfører det senskader og etterreaksjoner som kan prege voldtektsutsatte i mange år. Noen ganger kan det også svinge eller oppleves som at symptomene går i en "berg- og dalbane".

    Noen perioder oppleves bedre, men etter hvert kan man falle tilbake til å ha det tungt igjen. Som familie, partner eller venn, er det viktig å vise at du er der. Ikke bare like etter hendelsen, men også i tiden fremover.

    For mange kan det være vanskelig å vise at de fortsatt ikke har det bra, eller at de føler seg skyldig om de ikke klarer å komme seg videre. Derfor er det fint hvis du tør å spørre og snakke om overgrepet, selv om det har gått lang tid siden det skjedde. Det er ikke sikkert det er ønskelig å snakke om det akkurat da, men det er fint å vite for ham eller henne, at man har folk å snakke med når det trengs, og at man har noen som bryr seg.

    4. Ikke vær stille

    Det er vanlig for pårørende å være usikker på hvordan de skal støtte noen som er utsatt. Det kan medføre en risiko med at man ikke gjør noe i det hele tatt, og unngår å snakke om det, i håp om at det skal gå over av seg selv.

    Alle utsatte har et behov for å snakke om følelsene man sitter med, og hvordan man har det. Hvis folk rundt er stille, kan det for utsatte virke som at man ikke er trodd. Dette kan medføre at man føler seg til bry og at man plager de man har rundt seg. Så vis at du bryr deg, er der og har respekt –selv lenge etterpå.

    5. Ta vare på deg selv

    Står man vær noen som har det vanskelig, kan det være lett å glemme seg selv. Hvis man ikke har det bra selv, er det vanskeligere å ta vare på noen andre.

    Ikke glem deg selv i den vanskelige situasjon, og kjenn dine egne behov. Ikke føl at du sitter alene med ansvaret, og bruk de ressursene du og dere har. Hvis du føler behov for å snakke med noen, er det helt naturlig og ikke noe du skal føle skam over. Da kan du også få råd og tilbakemeldinger, som kan gjøre situasjonen lettere for både deg og personen som er utsatt.

    6. Hjelp til å få hjelp

    Selv om du som familie, kjæreste eller venn betyr mye for fornærmede, kan det være godt å snakke med noen som ikke er pårørende. Dette kan være traumeekspert, psykolog eller en annen fagperson. Noen føler behov for å snakke med en utenforforstående like etter overgrepet, mens andre får dette behovet med tiden. Det viktigste er likevel å ikke bære alt alene, men å ha noen å dele det med.

    Tips fornærmede om helsevesen, bistandsadvokat og politi – uten å presse. Snakk sammen om dette er noe man skal gå videre med. For noen vil dette gjøre at man kommer seg videre, samt får lagt ansvaret og skylden der den hører hjemme.

    7. Hvis den du står nær fortsatt utsettes for vold og overgrep

    Hvis er person fortsatt er utsatt for vold, voldtekt eller seksuelle overgrep, eller står i fare for å bli det, er det viktig at personen får hjelp til å komme seg ut av situasjon en og kan føle seg trygg. Du kan snakke med hjelpeapparatet eller noen du stoler på, for å få hjelp til å finne ut hva som bør gjøres.

    Om du søker hjelp eller støtte, uten at fornærmede føler seg trygg eller riktig behandlet, er det viktig å ikke gi opp. Tør å prøv igjen, om dette skjer. Du har rett på trygg og respektfull hjelp.

    Etter voldtekten

    Fysiske og psykiske reaksjoner

    De som blir utsatt for voldtekt kan bli påført en rekke fysiske og psykiske etterreaksjoner og senskader. De psykiske følgene av en voldtekt kan være omfattende og langvarige, og kan også gi utslag i kroppslige plager.

    Det er viktig å vite at man kan få det bra igjen etter voldtekt. Det aller viktigste er at man har noen å snakke med, slik at man ikke må bære på opplevelsene alene.

    Det er normalt å få sterke følelsesmessige reaksjoner og utbrudd etter en voldtekt. Dette er normale reaksjoner på en unormal situasjon.

    Symptomer

    Dette kan du oppleve av etterreaksjoner og senskader som følge av voldtekt og seksuelle overgrep:

    • Skamfølelse
    • Skyldfølelse
    • Depresjon
    • Angst
    • Panikk
    • Frykt
    • Isolasjon
    • Sorg
    • Savn
    • Negativ selvfølelse
    • Søvnvansker og mareritt
    • Hukommelsesproblemer
    • Konsentrasjonsvansker
    • Humørsvingninger
    • Ensomhet
    • Anspenthet
    • Skvettenhet
    • Grenseløshet
    • Dissosiasjon
    • Vegring
    • Hat
    • Handlings- og følelseslammelse
    • Sinne, utagering, irritasjon, frustrasjon
    • Fysiske kroppslige plager
    • Endringer i appettitt
    • Tankeforstyrrelser i reaksjonsfasen
    • Kontrollbehov
    • Samlivsproblem
    • Spiseproblem
    • Selvmordsproblematikk
    • Identitetsproblemer
    • Rusavhengighet

    De vanligste kroppslige reaksjonene er hodepine, kvalme, brekninger, diaré, svette, hjertebank, hurtig puls, svimmelhet, skjelvinger, nummen følelse i armer og ben. I tillegg kommer smerter fra de fysiske skader hen ble påført under voldtekten. De psykiske etterreaksjonene kan være så sterke at man kan tro man har fått en alvorlig sykdom.

    Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

    Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vitne til en eller flere hendelser som oppfattes som livstruende eller svært traumatiske. Vold, voldtekt og seksuelle overgrep er eksempler på dette. Diagnostiske symptomer for PTSD omfatter gjenopplevelser av det opprinnelige traumet (eller traumene) gjennom «flashbacks» eller mareritt, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, og økt spenningsnivå- for eksempel problemer med søvn, sinne, skvettenhet og hyperårvåkenhet. Det finnes behandling og hjelp for PTSD.

    Selvhjelp

    Det er viktig å huske at du kan få det bra igjen, selv om du har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep. Mange har behov for faglig hjelp, andre finne egne metoder for å få det bra igjen. Her er noen råd for hjelp til selvhjelp.

    Aksepter

    Bare når du våger å erkjenne for deg selv at du har vært utsatt for overgrep, er du i stand til å komme deg videre. Man kan ikke ta bort eller fjerne det som har skjedd, men man kan lære seg å leve med det.

    Plasser skyld

    Den eneste som har skyld og ansvar for en voldtekt og seksuelle overgrep, er ene og alene gjerningspersonen(e). Plasser skylden hos overgriper, for å frikjenne deg selv. Det kan være vanskelig, men nødvendig.

    Fjern skam

    Har du plassert skylden der den hører hjemme, kan du gå videre med å kvitte deg med skammen. Du har ingen grunn til å skamme deg, men dessverre kan det ta tid og mye bearbeidelse for å fjerne den vonde følelsen. Kjenner du på skam, kan du begynne å fjerne den. Tren på å si: "jeg har ingen grunn til å skamme meg". Det kan være tøft i begynnelsen, men med tiden vil skamfølelsen reduseres, og du vil få mer tro på deg selv.

    Del med noen

    Det er vanskelig å komme seg videre ved å tie og bære på smerten alene. Snakk med en fagperson eller noen du stoler på, om det du har blitt utsatt for. For noen er det et stort steg å dele det med noen, mens hos andre er det naturlig å dele med flere. Det er viktig å huske at du ikke er alene og at det finnes flere i din situasjon.

    Naturlige reaksjoner

    Etter en traumatisk opplevelse, er det helt naturlig å reagere. Det finnes ingen fasit på hva som er riktig eller galt, for alle er forskjellige og reagerer på sin måte. Du kan for eksempel bli nedstemt, samt kjenne på sterke og vonde følelser. Dette er helt normalt, etter å ha blitt utsatt for noe unormalt. Tillat deg selv å vise disse følelsene. Få de ut for å lette på "trykket", uten at det skal gå utover deg selv eller noen andre. Prøv gjerne å utforske årsaken til reaksjonene og hvorfor du føler som du gjør. Sett ord på det du opplever, analyser det og aksepter det. Med tiden vil det bli lettere for deg hvis du bearbeider traumene og oppsøker hjelp ved behov. Les mer om etterreaksjoner.

    Eget ansvar

    Du kjenner deg selv best, så lytt til deg selv og dine behov, spesielt i vanskelige perioder. Hva er det du tåler og trenger, for å få det bedre? Lytt, føl og følg dine behov. Ikke la noen presse deg, eller si hva som er rett eller galt.

    Ta gjerne mot råd og støtte fra andre. Vår erfaring er at det kan ta tid, og det nytter ikke med hastverk. Bli ikke skuffet om du får tilbakefall, det er helt naturlig, men som regel blir det lettere å takle for hver gang.

    Noen har behov for regelmessig eller periodevis hjelp, andre kan ha behov for innleggelse(r). Noen klarer seg også med selvhjelp og støtte fra familie og venner. Ta kontroll over egen behandling og behov.

    Aldri føl deg svak, heller føl deg sterk for at du tar tak i utfordringene og er ærlig ovenfor deg selv.

    Behold håpet

    De dårlige dagene blir ikke helt borte over natten. Derfor er det viktig å prøve å beholde håpet. Når du har brutt tausheten, funnet deg en god hjelper og kanskje kommet godt i gang med behandling, så vil du etter en stund også møte motgang og oppdage at det ennå er et godt stykke igjen. Det er viktig å beholde håpet og orke å jobbe videre, for livet blir bra et sted der fremme. Det vet vi, og det har vi selv erfart!

    Riktig innstilling

    Det hjelper dessverre ikke å være negativ, synes synd i seg selv eller stå lenge i en "offerrolle". Det kan være tøft, men om du skal få det bedre må du huske å beholde riktig innstilling.

    Ikke glem det som er mening, glede og positivt for deg. Det er også viktig å beholde rutiner og ha stabilitet i etterkant av traumer. Du påvirkes også mye av menneskene du har rundt deg, så omgås mennesker som gjør deg godt og vil deg vel.